Internasjonal historie

Begynnelsen

Mens naturisme og nudisme som en organisert bevegelse er relativt ny, er sosial nakenhet like gammelt som Adam og Eva, eller som menneskets opprinnelse. Begrepet "naturisme" dukker for første gang opp i 1768 i verket «Recherches sur l'histoire de la médecine» (Forskning på medisinens historie) av den franske legen Théophile de Bordeu. Neste gang begrepet blir brukt er da den belgiske legen Antoine Planchon i 1778 gir ut boken «Le naturisme, ou la Nature considérée dans les maladies» (Naturisme, eller Natur betraktet som sykdom). Naturisme blir i Planchons bok assosiert med verkene til Hippokrates basert på ideer om helse og natur.

Når man på slutten av 1700-tallet så seg nødt til benytte ordet naturisme med en betydning ikke ulik den vi bruker i dag, så betyr jo det at mennesket en gang i tiden har begynt å bruke en form for beskyttelse eller klær rundt sin nakne kropp. Når var det, og hvorfor begynte vi å kle på oss?

Nakenhet i Bibelen

I følge en av skapelsesberetningene i det gamle testamentet, som er viktig både i den jødiske, kristne, og islamske tro, skapte Gud Adam og Eva. Som kjent vandret Adam og Eva nakne rundt i Edens hage uten at deres nakenhet var til bekymring for dem selv eller Gud, helt til det ble spist av kunnskapens tre. Gud hadde instruert Adam og Eva om at de kunne spise av alt som vokste i Edens hage bortsett fra av kunnskapen tre. Biten som ble tatt av frukten fra kunnskapens tre førte i følge fortellingen til at Adam og Eva ble oppmerksomme på at de var nakne, og at de ble redde for å være nakne overfor Gud. Det er det hebraiske ordet arom som er benyttet i den opprinnelige hebraiske teksten for å beskrive Adam og Evas nakenhet. Nå hevder noe at det er i en senere oversettelse av det gamle testamentet at arom blir oversatt med naken, og at den opprinnelige betydningen av ordet er gjennomsiktig eller gjennomskuelig. Noe som da vil bety at Adam og Eva ble redde etter å ha spist forbuden frukt fordi de da ble gjennomskuelige for Gud, altså at Gud ser deres tanker, noe som ikke høres usannsynlig ut, all den tid de inntil ganske nylig hadde vandret nakne sammen med Gud i hagen uten å være redde for sin nakenhet. Uten å gå nærmere inn på dette kan det altså tyde på at det er senere religiøse lederes pietistiske eller konservative tankesett som har tillagt Adam og Eva deres redsel for å være nakne. I tillegg finnes det flere referanser til religiøst betinget nakenhet i Bibelen. Så som da Saul ligger naken for å oppleve et syn av sin Gud, og den nakne gledesdansen David utfører da Paktens ark ble ført inn i Jerusalem. Videre kan vi lese i Johannes 21:7 at Peter tar på seg klær da han innser at det er Jesus som står på stranden. Det må bety at Peter, og helt sikkert også de andre disiplene, har vært nakne mens de har fisket. Selv om sosial nakenhet ser ut til å ha vært akseptert i Bibelen og derfor i den tidlige kristne tro er det verdt å merke seg at det som er beskrevet er enkelthendelser, og ikke en kulturelt betinget og utbredt praktisering og aksept av sosial nakenhet i samfunnet.

De første menneskene

Nå er det ikke alle som har tiltro til at mennesket ble skapt av Gud på den 5. dag, men heller mener at Charles Darwin er inne på noe i sin teori om artenes opprinnelse. DNA-baserte bevis indikerer at det moderne mennesket oppstod i Afrika for omtrent 200 000 år siden. Forskning på kroppslus viser at denne type lus er ca. 70 000 år gammel. Lusas alder sammenfaller bra med tidspunktet for når mennesket vandret ut av Afrika, altså for ca. 70 000 år siden. Årsaken til at forskerne knytter lusas alder sammen med starten på menneskets vandring er at kroppslus bare overlever i klesplagg, og at mennesket derfor begynte å kle sin nakne kropp, høyst sannsynlig for å beskytte seg mot kulde, da de vandret ut av Afrika for ca. 70 000 år siden. Det betyr at vi som art levde nakne i Afrika i ca. 130 000 år før vi begynte å kle på oss. Det var nok ingen ferie å leve i Afrika for drøye 70 000 år siden, så å si at mennesket var på en lang naturistferie blir feil, men at de første menneskene var ekte naturister, det er det ingen tvil om. Det er derfor rimelig å anta at den opprinnelige årsaken til at mennesket begynte å kle seg var for å beskytte kroppen sin mot elementene, altså mot kulde.

Da mennesket hadde kommet et lite stykke ut av Afrika møtte det på representanter for en annen gren av menneskeslekten - Neandertalere. Disse menneskene brukte skinn og huder for å beskytte seg mot kulden. Som kjent døde Neandertalerne ut, man antar for ca. 30 000 år siden, og en av mange årsaker til det er antagelig at disse menneskene ikke hadde evnen til å lage gode nok klær. De evnet ikke, slik som Homo sapiens sapiens, å forme klær etter kroppens fasong, men brukte skinn og dyrehuder bundet løselig rundt kroppen. Dette medførte at Neandertalernes kropper var mer utsatt for elementene, noe som var en medvirkende årsak til at arten døde ut.

Det moderne mennesket har gjennom årtusenene fortsatt sin vandring ut av Afrika slik at vi i dag er bosatt over hele jordkloden. Hvordan mennesket har forholdt seg til nakenhet opp gjennom tiden har variert en del både rent geografisk, men også i tid. Sosial nakenhet oppstod antagelig i det gamle Egypt, og i de Greske og Romerske imperier.

Egypt - Antikkens Hellas - Romerriket

Det er funnet malerier fra det gamle Egypt som viser at Farao Akhen-Aton (1385-1353 fvt.) og hans kone Nefertiti så på solen som livets kilde. Det er derfor naturlig å tenke at de tilbrakte tid nakne i solen både for å fremme fysisk helse og for mer spirituelle eller religiøse årsaker. De engelske arkeologene som avdekket maleriene ble sjokkert og kritiske til livsstilen i det gamle Egypt da de oppdaget at Faraoen og hans kone, sammen med sitt hoff, i stor grad praktiserte sosial nakenhet. Sosial nakenhet ble ikke bare praktisert i svømmebassengene, men også i de kongelige hager og i de kongelige slott. Hvorvidt sosial nakenhet ble praktisert i andre og lavere lag i samfunnet sier historiske funn lite om, men det er ikke urimelig å anta at det også der var vanlig og akseptert med nakenhet knyttet til forskjellige aktiviteter i hverdagslivet.

En del århundrer senere er det i gresk kultur sterke krefter som forfekter et holistisk tankesett og levemåte. Filosofen og vitenskapsmannen Tales fra Milet, grunnlegger av den joniske naturfilosofi, skal bl.a. ha sagt: «Hvilken mann er lykkelig? Han som har en sunn kropp, et ressurssterkt sinn og en føyelig natur». Den nakne menneskekroppen ble sett på som ikke bare naturlig, men også som vakker. Tilbedelsen av Gresk-romerske guder betød ikke bare å blidgjøre gudene, men gudene ble ofte forsøkt etterlignet. Denne gudedyrkelsen, eller etterligningen, foregikk i stor grad i gymnasions, som er et offentlig treningssted eller idrettsplass for atleter. Det greske ordet gymnasion er avledet av verbet gymnazo, som betyr «trene naken». Disse byggene eller plassene ble ikke bare benyttet til fysisk trening, men også til undervisning i musikk, filosofi, og kunst. Selv om selve gudedyrkelsen etter hvert avtok, og ble erstattet av filosofi, var fremdeles sosial nakenhet blant befolkningen, og kanskje spesielt blant eliten, fremdeles utbredt og populært. Bl.a. Sokrates så på nakenhet som en form for ærlighet. At nakenhet var sosialt utbredt og populært kan en også se på klesdraktene i både det gamle Hellas, og også i Romersk kultur. Den bestod i stor grad av et stort tøystykke som dekket kroppen, og som ble holdt på plass av en klype på den ene skulderen. Så får å kle av seg behøvde man bare å åpne klypen, og vips - så var man naken.

De tidlige Olympiske leker har en lang tradisjon med nakne utøvere. Leken antas å ha startet rundt år 1100 fvt. i Olympia, som en fredelig kappestrid mellom konger over forskjellige Greske byer. Rundt år 800 fvt. hadde lekene utviklet seg til å være en hyllest til de Greske guder. Historikere tror at Spartanere var de første som begynte å trene og konkurrere nakne. Spartanerne fikk med dette en fordel i konkurransene da de ikke ble hindret av en flagrende klesdrakt. Dommerne fikk dessuten en lettere jobb, da det å jukse ble langt vanskeligere når deltakerne konkurrerte nakne. (En ide´til etterfølgelse for FIFA for å få slutt på holding og juks i dagens fotball?) Olympiaden fortsetter på samme måte frem til den kristne Romerske keiser Theodosium i år 393 evt. forbyr De Olympiske leker da han mener de er hedenske ritualer, både fordi de hedret de Greske guder, men også fordi atletene konkurrerte nakne. Den kristne tro og dens syn på nakenhet som en synd fikk etter dette fotfeste i det Romerske riket, og spredte seg videre i Europa.

Kvinner hadde ikke adgang til antikkens Olympiske leker, verken som utøvere eller tilskuere. Til gjengjeld hadde kvinnene sine egne leker, eller sportsbegivenhet kalt Heraia etter gudinnen Hera. Heraia foregikk også i Olympia, og det var unge ugifte kvinner som konkurrerte mot hverandre. Kvinnenes leker omtales for første gang rundt år 500 fvt., og de består bare av kappløpet Stadion. Løpet var også en del av mennenes leker, men kvinnenes distanser var noe kortere enn mennenes. I motsetning til mennene løp ikke kvinnene nakne, de løp i en såkalt kiton, som dekket noe av kroppen, men ikke høyre skulder og bryst. (I 1896, da de første moderne Olympiske leker ble arrangert, var også kvinnene utestengt.)

Asia

På samme tid som de i antikkens Hellas og i gamle Rom praktiserte sosial nakenhet som bl.a. en hyllest til gudene, ble nakenhet på samme måte praktisert også i India. I India ble sosial nakenhet i første omgang praktisert av såkalte «hellige menn», og av filosofer og tenkere, og det ble tidlig dannet forskjellige sekter hvor sosial nakenhet var en del av kulturen. Buddha skal ha vært medlem av en slik sekt, og skal ha praktisert sin tro naken før han grunnla sin egen religion. Historikere har fundert på om Buddha og hans tilhengere begynte å bære klær for å skille seg fra alle de andre religiøse sektene i India på den tiden. Det finnes fremdeles «hellige menn» i India i dag som praktiserer sin tro nakne. De blir i hovedsak knyttet til den eldgamle religionen Jain, hvis opphav er noe usikkert. I motsetning til Grekerne og Romerne praktiserte ikke tilhengerne av Jains nakenhet som en feiring av frihet, og for å verdsette den menneskelige kroppen, kunst, og samhørighet med naturen, men som en form for fromhet som innebar å gi fra seg alt av jordisk gods, klær inkludert. Likheten mellom de to kulturene, og et som knytter de sammen, er tanken om fred, som er grunnleggende både de Olympiske leker og i religionen Jain. På samme måte som at den katolske kirke førte til at de Olympiske leker ble forbudt, førte britenes kontroll over India til at praktisering av sosial nakenhet i religiøse sammenhenger ble kraftig redusert.

I motsetning til i Europa var det religion som var starten på sosial nakenhet i Japan. I Shinto, ofte omtalt som Japans opprinnelige religion, var - og er - bading i varme kilder, offentlige og tilgjengelig for allmennheten, praktisert som et renselsesrituale. Selv om Buddhisme er den største religionen i Japan i dag, er denne tradisjonen overlevd i over 2000 år, og opp til vår tid. Japan har i dag 27.671 varme kilder, eller onsen som de heter, hvor sosial nakenhet med begge kjønn til stede praktiseres. Det er vanlig at familiegrupper, venner, eller andre sosiale grupperinger bader sammen.

I Kina derimot har det å vise den nakne menneskekroppen i lang tid blitt sett på som umoralsk. Den kinesiske overklassen så i sin tid på nakenhet som noe bare bøndene tillot seg. Kvinner fra overklassen kledde ikke engang av seg foran legen sin. De hadde med en liten menneskefigur laget av alabast eller elfenben, og pekte på figuren for å vise området på kroppen hun hadde problemer med. Selv den dag i dag er kinesernes syn på nakenhet preget at puritanisme. Pornografi er forbudt, nakenhet i film er strengt regulert, og utringede kjoler er nærmest ikke-eksisterende. I følge Kinesisk lov kan det å «frivillig vise seg avdekket dvs. naken, på et offentlig sted» føre til 10 dager i «administrativ forvaring». Men det finnes unntak, det ble i år 2000 åpnet en naturiststrand på øya Hainan i det sørlige Kina, men denne ble lukket i 2014 etter klage fra øvrige turister. I 2009, en dag før den offisielle åpningen, ble en naturiststrand vedtatt stengt av myndighetene nær byen Hangzhou. Men det finnes uoffisielle naturist-steder både i nærheten av Beijing og Fangshan. Men foreløpig er det kun menn som benytter disse stedene, å vise seg naken offentlig for en kvinne er fremdeles ansett som høyst umoralsk.

Fra middelalder til Napoleon

Etter at de Olympiske leker ble forbudt, og Romerrikets fall, ble det trangere og trangere kår for sosial nakenhet i Europa utover det første årtusen og de påfølgende århundrene. Samfunnet ble i stor grad styrt eller påvirket av presteskapets strenge syn på nakenhet og seksualitet, så vel som på kvinner. Midt på 1300-tallet, i Renessansen, endret synet på nakenhet seg noe. Beundring både av kvinnen og av kunsten, førte til at statuer og kunst som viste nakenhet ikke lenger hadde et strengt religiøst tema, men også kunne hylle den nakne menneskekroppen. Men det var på ingen måte snakk om å praktisere sosial nakenhet, men kropp var ikke lenger noe som ble ansett som syndig. Denne holdningen holdt seg frem til 1500-tallet da først John Calvin, og senere Martin Luther talte sterkt for å reformere den katolske kirke. Så etter reformasjonen i 1537 ble synet på nakenhet og kropp radikalt endret. Den protestantiske kirken la sterk vekt på en tolkning av Bibelen som la vekt på menneskets synd, og fokuserte på at menneskekroppen var svak og sinnet begjærlig. Puritanere nektet sågar å bade fordi de mente det å være naken var veien til fordervelse. I en kort periode fra slutten av 1700-tallet til omtrent 1830, under Napoleons regjeringstid, fikk deler av kroppen, dvs. kvinnekroppen, igjen slippe ut i dagslys. Dette skyldtes mye Napoleons keiserinne Josephine. Hennes selskapskjoler viste skuldre og armer, og også bryst, altså ikke bryster - nei Gud forby - men brystet over brystene. Nakenhet gjenoppstod i kunsten, noe bl.a. Goya var en representant for.

Viktoriatiden - trange kår

I Viktoriatidens England og Europa led igjen menneskekroppen av mangel på sollys. Historikere mener starten på perioden ble markert med Reformloven av 1832, selv om dronning Victoria ikke startet sin regjeringstid før i 1837. Og det var kvinnekroppen som i størst grad ble offer for tidens puritanske tankesett. Kvinner i overklassen begynte å dekke til hele kroppen bortsett fra ansiktet. Når en kvinne skulle vise seg offentlig måtte hun både ha hansker som dekket hendene, og hatt som dekket håret. Kvinner i de lavere samfunnslag hadde nok ikke ressurser til å etterleve tidens levesett på samme måte, men også disse måtte dekke til kroppen i større grad enn under Napoleonstiden. De mest groteske utslagene Victoria-tidens puritanske menneskesyn fikk utslag i mange av de britiske koloniene. Misjonærer tvang ikke bare sin religion på urbefolkningen, men også sitt syn på at menneskekroppen var et syndens tempel, og derfor måtte dekkes til. Så uten tanke for tradisjon og levesett ble den opprinnelige befolkningen i koloniene i bl.a. Afrika, India, og Australia, tvunget til å bære klær på samme måte som misjonærene selv. Selv om både misjonærer og koloniherrene gjorde det de kunne for å “sivilisere” urbefolkningen, tok de ikke alltid til seg det som ble predikert, hverken i religiøs retning eller når det gjaldt bekledning. Spesielt stammer som levde isolert fortsatte å kle seg tradisjonelt, men mange stammer som levde tettere på kolonistene fortsatte også å kle seg slik de alltid hadde gjort, noe som betød at de ofte var helt nakne. Ernest Hemingway beskriver dette i boken “Green hills of Afrika” som ble utgitt i 1935. Boken er en selvbiografisk, å beskriver og handler om jakt i Afrika. Jaktlaget Hemingway er en del av får i stor grad hjelp av “de lokale” i jakten, både som sporfinnere og bærere. Hemingway beskriver flere steder i boken hjelpernes klesdrakt, og ofte er den fraværende, dvs. de er nakne. Han beskriver også hvordan en sporfinner “kaster kappen han har rundt kroppen bak på ryggen for at den ikke skal hindre hans bevegelser, og løper naken etter viltet”. Under de tidlige Olympiske leker løp som tidligere nevnt Spartanerne nakne av samme grunn.

Som så ofte ved kulturelle endringer, kom det også nå en motreaksjon mot tidens «kropps-skam» og puritanisme. Den skotske forfatteren og vitenskapsmannen Thomas Carlyle ga i 1836 ut den humoristiske boken “Sartor Resartus - The Life and Opinions of Herr Teufelsdröckh”. Boken ble først publisert som en serie fortellinger i tidsskriftet Fraser’s Magazine i 1833-1834. I boken ytrer Herr Teufelsdröckh (Herr Djevelmøkk) bl.a. sine tilsynelatende lærde tanker om filosofien, symbolikken, og påvirkningen klær har på mennesket. Og han diskuterer også hvorvidt mennesket hadde vært lykkeligere om de hadde gitt avkall på å bruke klær. Selv om moralen i tiden kanskje var streng, så var praksisen, i alle fall i deler av befolkningen, helt annerledes. I alle store byene i Europa, og kanskje spesielt i London, Brussel, Amsterdam og Paris, gikk det en seksuell understrøm som fant sitt utløp i pornografien. Markedet var oversvømt av et stadig økende utvalg av erotisk materiale, fra magasiner med skjemtevers og noveller, til gjennomførte seksuelle romaner.

Mellomeuropa

Ved inngangen til det tjuende århundre var folk lei pietisme, bluferdighet, og ikke minst de mange lag med klær sosiale normer i en årrekke hadde påtvunget dem. Nudisme begynte å bli akseptert i USA, og naturisme som en bevegelsen oppstod i Europa. Og selv om man i Frankrike allerede i noen år hadde sett en oppmykning av Victoriatidens sosiale normer, og det i Sveits ble vanligere å praktisere nakenhet i friluft som en helsefremmende aktivitet, så var det i Tyskland rundt århundreskiftet naturismebevegelsen oppstod. Den tidlige naturismebevegelsen handlet ikke ensidig om nakenhet. Naturisme var en livsstil og en filosofi som innbefattet respekt for jorden, det å leve i pakt med naturen, å spise sunt, avstå fra alkohol og tobakk, og daglig fysisk aktivitet for å styrke både kropp og sinn. Organisert naturisme fikk i Tyskland betegnelsen Freikorperkultur, ofte forkortet FKK. Paul Zimmerman åpnet i 1903 en park nær Hamburg for naturister. Han kalte parken Freilichtpark, som oversatt betyr noe slik som «frisk luft parken», og Zimmerman mente at opplevelsen av det å være naken og omfavne naturen rundt seg ville hjelpe mennesket til et lyst og lettere liv. Rundt 1920 fantes det ca. 200 parker hvor praktisering av naturisme var tillatt. Parkene ble, i tillegg til det helsemessige aspektet, sett på som nærmest et utopisk sted hvor fred, frihet, og likhet uten sosiale skillelinjer, var de bærende elementer.

Hitler forsøkte midt på 1930-tallet å forby både parker og steder hvor nakenhet var tillatt, og også naturisme generelt. Men det viste seg at tilhengerne av naturisme var så mange, også blant Hitlers tilhengere, og troen på naturismens fordeler så sterk, at parkene snart ble tatt i bruk igjen til tross for forbudet. Hitler opphevet forbudet, men forlangte at alle steder hvor naturisme var tillatt skulle registreres i "Kraft durch Freude», en statskontrollert fritidsorganisasjon. Siden naturismen nå var kontrollert av staten betød det at «uønskede elementer», så som jøder, kommunister, og sigøynere ikke lenger fikk adgang til å praktisere organisert naturisme.

I likhet med etter første verdenskrig, fikk naturismen et oppsving i Europa etter andre verdenskrig. Krigstrøtte europeere søkte igjen til naturismens verdier og filosofi. I Øst-Tyskland ble organisert naturisme forbudt i frykt for at klubber eller foreninger kunne bli arnested for oppvigleri og undergravelse av staten. Men befolkningen fikk beholde sine strender og parker, så praktiseringen av naturisme både fortsatte, og blomstret opp utover 1950-tallet. I Vest-Tyskland fikk naturistbevegelsen fortsette slik de var før nazistene overtok makten på 1930-tallet.

Europeere som besøkte Tyskland, også før både 1.og 2. verdenskrig, fikk både se og oppleve naturisme, og tok både ideen og praksisen med seg hjem. I Frankrike ble «Club de Solieil» etablert i 1944, og i løpet av et par år hadde de åpnet klubber i mange franske og europeiske byer. De var også medvirkende i etableringen av FFN (Forening for Franske naturister), og senere INF (International Naturist Federation). De fikk også både FFN og INF anerkjent og godkjent som offisielle ungdoms- og turist-bevegelser i Frankrike.

Storbritannia

I Storbritannia fikk naturismen en trangere fødsel, noe som utvilsom skyldtes at sosiale normer i lang tid hang igjen i Victoriatiden. I 1924 ble foreningen «Moonella group» stiftet, angivelig av en aristokrat som benyttet kallenavnet Moonella, i nærheten av landsbyen Wickford. Han eller hun stilte sin eiendom til rådighet for et nøye utvalg av mennesker fra overklassen, for praktisering av naturisme. Klubben fikk en kort levetid, da naboeiendommen i 1926 ble solgt, og Moonella av den grunn så seg nødt til å legge ned. Som en kuriositet kan det nevnes at Moonella group er samtaleemne i en episode i serien Downton Abbey. I episode 5 i sesong 5, leser Lady Rose Aldridge i avisen om åpningen av klubben. Og det er vel ingen overraskelse at Violet Crawley, enkegrevinne av Grantham, fnyser ved tanken på eksistensen av noe så u-britisk som en naturistklubb. I 1943 gikk flere lokale naturistklubber sammen og dannet British Sun Bathers Association. Uenighet innad i foreningen førte til at at antall klubber i 1953 brøt ut og dannet the Federation of British Sun Clubs. I 1962 ble uenigheten mellom de to foreningene lagt til side, og sammen dannet de British Naturism.

USA

Organisert nudisme i USA (i USA benyttes i hovedsak begrepet nudisme og ikke naturisme) ble etablert på slutten av 1920-tallet av den tyske immigranten Kurt Barthel. 1. mai 1929 organiserte han bl.a. en picnic i Hudson-fjellene hvor alle deltagerne var nakne. Dette sies å ha vært den første organiserte aktiviteten for nudister i USA. Han dannet etter dette American League for Physical Culture, og åpnet USA’s første offisielle nudist-klubb i New York. I 1931 flyttet klubben til Dover, New Jersey. I New Jersey overtok Ilsley Boone som leder, og han endret navnet til American Sunbathing Association. Klubben eksisterer fremdeles, og endret i 1995 navn til American Association for Nude Recreation (AANR). Nudisme ble stadig mer vanlig utover 1930-tallet, og det ble dannet nudist-klubber flere steder i USA. Fra sent på 1930-tallet, og videre utover 1940-tallet nakenhet ble igjen fordømt og sett på som synd av det amerikanske samfunnet. Et av de største tilbakeslagene kom i 1941 da US Postal Service begynte å håndheve en lov fra 1873, kjent som the Comstock law, som fastslo at det var forbudt å sende uanstendig materiale med US Postal Service. Utgivere av nudist- og naturist-magasiner sluttet å sende sine publikasjoner med post fordi de fryktet å bli bøtelagt. Ilsley Boone begynte rundt 1950 en kamp i Høyesterett i Washington D.C mot forbudet. Han argumenterte med at nudismen hverken var pornografisk eller uanstendig, og det i virkeligheten var en sunn og naturlig livsstil. Han fikk i 1958 medhold, da Høyesterett fastslo at materiale som omhandlet nudisme, også fotografier av nakne mennesker, skulle tillates sendt med US Postal Service. Utover 1960-tallet ble nudisme og sosial nakenhet mer utbredt, og i California ble en av de første offisielle nudists-trendene etablert i San Diego. Mentaliteten blant befolkningen ble også endret, folk ble åpne for andre tanker og verdier, og med det mer tolerante overfor andre mennesker. Fremveksten av flower-power og hippie bevegelsen ga nudismen en stor skare av nye tilhengere. Men samtidig som «hippiene» praktiserte nudisme og sosial nakenhet nær sagt «over alt», så var de store konsumenter av både alkohol, narkotika, og ikke minst av sex. Dette førte til at den organiserte nudist-bevegelsen ble sett på med mindre blide øyne av det «etablerte» USA, for nå var ikke nudistene bare nakne, nå hadde de også sex. Så nudist-bevegelsen opplevde en del motgang som følge av mange unge menneskers avslappede forhold til sex. Men bevegelsen overlevde, og utover 1970-tallet fikk den stadig nye tilhengere. Mye som følge av kvinnefrigjøring og den seksuelle revolusjon, det ble bl.a. vanlig at kvinner ikke brukte bh. Da Vietnamkrigen endte i 1975 var mange igjen lei av krig, og søkte et miljø hvor fred, frihet og pasifisme var fremtredende, og fant på den måten frem til nudist-bevegelsen. Økt velstand førte også til at mange amerikanere fikk råd til å bygge sitt eget svømmebasseng, så det å være naken blant familie og venner ble på grunn av dette mer vanlig. Nakenhet ble også stadig mer vanlig i media, Playboy trykte i 1972 sitt første bilde av en naken kvinne, så den jevne amerikaner ble ikke lenger like sjokkert over å se eller oppleve nakenhet.

The International Naturist Federation

I etterkrigstiden ble det holdt flere internasjonale møter eller samlinger hvor naturisme ble debattert. Den største, med tittelen «International Conference of Naturist Organisations», ble avholdt i september 1951 på Cora Hotel i London. Syv land var representert, enten med nasjonale forbund eller private klubber eller foreninger. Året etter møttes representanter for 16 land i Thielle i Sveits. Nå ble det besluttet å danne en internasjonal forening for å fremme naturismens sak. Det ble valgt tre personer, Albert Lecocq fra Frankrike, Dorothy Thornton fra England og Erhard Wachtler fra Tyskland, som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan en slik forening skulle etableres. Det tredje møtet, nå kalt «World Naturist Congress», fant sted i august 1953 på campingplassen Centre Helio Marin i Montalivet sør i Frankrike. På møtet ble det besluttet at organisasjoner navn skulle være “International Naturist Federation”. Det ble også bestemt at organisasjonen skulle være trespråklig - engelsk, tysk, og fransk - og dette muliggjorde forkortelsen INF-FNI. Med dette var organisasjonen «International Naturist Federation» født. Den første presidenten var Richard Ehrmann fra Østerrike, Albert Lecocq fra Frankrike, Erhard Wachtler fra Tyskland, Eduard Frankhauser fra Svits og Dorothy Thornton fra Storbritannia ble valgt til visepresidenter. INF World Congress avholdes nå annethvert år, og 37 land er representert med nasjonale forbund. Ytterligere 14 land stiller med såkalte «offisielle korrespondenter», og INF-FNI representerer nå 450.000 naturister fra hele verden.

Norden

Her hos oss, og hos våre naboer, har sosial nakenhet opp gjennom århundrene hatt relativt gode kår. Vi har også «lidd» under den Lutherske kirkes puritanisme, men vi har samtidig bodd så spredt og i så små samfunn at sosial nakenhet hverken har vært til å unngå eller har ført til noens forargelse. Finnene er kjent for sin badstu-bading, en skikk ført til Norge med innvandrere fra Finland på 1600 og 1700 tallet, hvor familiegrupper - både barn, kvinner og menn - inkludert tjenestefolket, badet badstu sammen en gang i uka. Og det å ha klær på i badstua var utenkelig, det forkom ikke. Å benytte badetøy har heller ikke inntil ganske nylig, historisk sett, vært vanlig her i landet. Vi her i Norden har da også siden midten på 1900-tallet vært sett på av resten av verden som et frigjort folkeslag.

Vil fremtiden tåle nakenhet?

Det er derfor et ikke så lite paradoks at vi nå, i 2022, ikke bare her i landet, men i hele verden ser at den nakne menneskekroppen er under et større press enn noen gang tidligere i historien. Og ikke som i tidligere tider pga. puritanisme og press fra religiøse bevegelser, men fordi vi som mennesker ikke føler at akkurat vår kropp er fin nok. Vi blir daglig bombardert av inntrykk fra media som forteller oss hvordan vi skal se ut, og hvordan kroppen vår skal være. Og ikke minst, vi blir tilbudt en uhorvelig mengde unødvendige produkter som skal hjelpe oss til å bli den vi tror vi ønsker å være. Begrepet «sommerkropp» som stadig går igjen når badesesongen står for tur er jo bare helt absurd og skulle vært forbudt. Det er vel ingen som har tall på hvor mange unge gutter og jenter som har fått livene sine ødelagt i kampen for å bli slik reklame og media har fortalt dem at de skal være. Fremveksten av sosiale medier de siste årene har ført til at vi mennesker aldri tidligere i historien har hatt lettere for å kommunisere, men vi blir allikevel stadig mer ensomme og fremmedgjort for hverandre der vi sitter bak hver vår skjerm. Og hva er det vi ser på skjermene vår? Det er i alle fall ikke nakne kropper, for eierne av sosiale medier er en gjeng ny-puritanister som ikke tillater at bilder som viser kjønnsorganer, kvinne-pupper, eller romper, blir publisert på deres plattform.

Så her sitter vi da, med en kropp vi ikke er fornøyd med, og derfor ikke tør vise til noen. Og hvis vi nå hadde turt å vise den til noen, så får vi ikke lov, fordi den eneste måten vi kan kommunisere på i dag er via sosiale medier. Og på den måten blir vi stadig mer fremmedgjort, både overfor hverandre og overfor oss selv.

Så derfor kjære venn - meld deg inn i en naturistforening og bli med i kampen for økt toleranse, for inkludering, for frihet, og ikke minst - for den nakne hverdagskroppen.