Asia
På samme tid som de i antikkens Hellas og i gamle Rom praktiserte sosial nakenhet som bl.a. en hyllest til gudene, ble nakenhet på samme måte praktisert også i India. I India ble sosial nakenhet i første omgang praktisert av såkalte «hellige menn», og av filosofer og tenkere, og det ble tidlig dannet forskjellige sekter hvor sosial nakenhet var en del av kulturen. Buddha skal ha vært medlem av en slik sekt, og skal ha praktisert sin tro naken før han grunnla sin egen religion. Historikere har fundert på om Buddha og hans tilhengere begynte å bære klær for å skille seg fra alle de andre religiøse sektene i India på den tiden. Det finnes fremdeles «hellige menn» i India i dag som praktiserer sin tro nakne. De blir i hovedsak knyttet til den eldgamle religionen Jain, hvis opphav er noe usikkert. I motsetning til Grekerne og Romerne praktiserte ikke tilhengerne av Jains nakenhet som en feiring av frihet, og for å verdsette den menneskelige kroppen, kunst, og samhørighet med naturen, men som en form for fromhet som innebar å gi fra seg alt av jordisk gods, klær inkludert. Likheten mellom de to kulturene, og et som knytter de sammen, er tanken om fred, som er grunnleggende både de Olympiske leker og i religionen Jain. På samme måte som at den katolske kirke førte til at de Olympiske leker ble forbudt, førte britenes kontroll over India til at praktisering av sosial nakenhet i religiøse sammenhenger ble kraftig redusert.
I motsetning til i Europa var det religion som var starten på sosial nakenhet i Japan. I Shinto, ofte omtalt som Japans opprinnelige religion, var - og er - bading i varme kilder, offentlige og tilgjengelig for allmennheten, praktisert som et renselsesrituale. Selv om Buddhisme er den største religionen i Japan i dag, er denne tradisjonen overlevd i over 2000 år, og opp til vår tid. Japan har i dag 27.671 varme kilder, eller onsen som de heter, hvor sosial nakenhet med begge kjønn til stede praktiseres. Det er vanlig at familiegrupper, venner, eller andre sosiale grupperinger bader sammen.
I Kina derimot har det å vise den nakne menneskekroppen i lang tid blitt sett på som umoralsk. Den kinesiske overklassen så i sin tid på nakenhet som noe bare bøndene tillot seg. Kvinner fra overklassen kledde ikke engang av seg foran legen sin. De hadde med en liten menneskefigur laget av alabast eller elfenben, og pekte på figuren for å vise området på kroppen hun hadde problemer med. Selv den dag i dag er kinesernes syn på nakenhet preget at puritanisme. Pornografi er forbudt, nakenhet i film er strengt regulert, og utringede kjoler er nærmest ikke-eksisterende. I følge Kinesisk lov kan det å «frivillig vise seg avdekket dvs. naken, på et offentlig sted» føre til 10 dager i «administrativ forvaring». Men det finnes unntak, det ble i år 2000 åpnet en naturiststrand på øya Hainan i det sørlige Kina, men denne ble lukket i 2014 etter klage fra øvrige turister. I 2009, en dag før den offisielle åpningen, ble en naturiststrand vedtatt stengt av myndighetene nær byen Hangzhou. Men det finnes uoffisielle naturist-steder både i nærheten av Beijing og Fangshan. Men foreløpig er det kun menn som benytter disse stedene, å vise seg naken offentlig for en kvinne er fremdeles ansett som høyst umoralsk.