Egypt - Antikkens Hellas - Romerriket
Det er funnet malerier fra det gamle Egypt som viser at Farao Akhen-Aton (1385-1353 fvt.) og hans kone Nefertiti så på solen som livets kilde. Det er derfor naturlig å tenke at de tilbrakte tid nakne i solen både for å fremme fysisk helse og for mer spirituelle eller religiøse årsaker. De engelske arkeologene som avdekket maleriene ble sjokkert og kritiske til livsstilen i det gamle Egypt da de oppdaget at Faraoen og hans kone, sammen med sitt hoff, i stor grad praktiserte sosial nakenhet. Sosial nakenhet ble ikke bare praktisert i svømmebassengene, men også i de kongelige hager og i de kongelige slott. Hvorvidt sosial nakenhet ble praktisert i andre og lavere lag i samfunnet sier historiske funn lite om, men det er ikke urimelig å anta at det også der var vanlig og akseptert med nakenhet knyttet til forskjellige aktiviteter i hverdagslivet.
En del århundrer senere er det i gresk kultur sterke krefter som forfekter et holistisk tankesett og levemåte. Filosofen og vitenskapsmannen Tales fra Milet, grunnlegger av den joniske naturfilosofi, skal bl.a. ha sagt: «Hvilken mann er lykkelig? Han som har en sunn kropp, et ressurssterkt sinn og en føyelig natur». Den nakne menneskekroppen ble sett på som ikke bare naturlig, men også som vakker. Tilbedelsen av Gresk-romerske guder betød ikke bare å blidgjøre gudene, men gudene ble ofte forsøkt etterlignet. Denne gudedyrkelsen, eller etterligningen, foregikk i stor grad i gymnasions, som er et offentlig treningssted eller idrettsplass for atleter. Det greske ordet gymnasion er avledet av verbet gymnazo, som betyr «trene naken». Disse byggene eller plassene ble ikke bare benyttet til fysisk trening, men også til undervisning i musikk, filosofi, og kunst. Selv om selve gudedyrkelsen etter hvert avtok, og ble erstattet av filosofi, var fremdeles sosial nakenhet blant befolkningen, og kanskje spesielt blant eliten, fremdeles utbredt og populært. Bl.a. Sokrates så på nakenhet som en form for ærlighet. At nakenhet var sosialt utbredt og populært kan en også se på klesdraktene i både det gamle Hellas, og også i Romersk kultur. Den bestod i stor grad av et stort tøystykke som dekket kroppen, og som ble holdt på plass av en klype på den ene skulderen. Så får å kle av seg behøvde man bare å åpne klypen, og vips - så var man naken.
De tidlige Olympiske leker har en lang tradisjon med nakne utøvere. Leken antas å ha startet rundt år 1100 fvt. i Olympia, som en fredelig kappestrid mellom konger over forskjellige Greske byer. Rundt år 800 fvt. hadde lekene utviklet seg til å være en hyllest til de Greske guder. Historikere tror at Spartanere var de første som begynte å trene og konkurrere nakne. Spartanerne fikk med dette en fordel i konkurransene da de ikke ble hindret av en flagrende klesdrakt. Dommerne fikk dessuten en lettere jobb, da det å jukse ble langt vanskeligere når deltakerne konkurrerte nakne. (En ide´til etterfølgelse for FIFA for å få slutt på holding og juks i dagens fotball?) Olympiaden fortsetter på samme måte frem til den kristne Romerske keiser Theodosium i år 393 evt. forbyr De Olympiske leker da han mener de er hedenske ritualer, både fordi de hedret de Greske guder, men også fordi atletene konkurrerte nakne. Den kristne tro og dens syn på nakenhet som en synd fikk etter dette fotfeste i det Romerske riket, og spredte seg videre i Europa.
Kvinner hadde ikke adgang til antikkens Olympiske leker, verken som utøvere eller tilskuere. Til gjengjeld hadde kvinnene sine egne leker, eller sportsbegivenhet kalt Heraia etter gudinnen Hera. Heraia foregikk også i Olympia, og det var unge ugifte kvinner som konkurrerte mot hverandre. Kvinnenes leker omtales for første gang rundt år 500 fvt., og de består bare av kappløpet Stadion. Løpet var også en del av mennenes leker, men kvinnenes distanser var noe kortere enn mennenes. I motsetning til mennene løp ikke kvinnene nakne, de løp i en såkalt kiton, som dekket noe av kroppen, men ikke høyre skulder og bryst. (I 1896, da de første moderne Olympiske leker ble arrangert, var også kvinnene utestengt.)