Her kommer noen tips
1. Saksutredning
1.1. Utredning om en sak vil bli gitt av den som har hatt mest med saken å gjøre. I forbindelse med innsendte saker skal det normalt være den som har sendt inn forslaget som legger dette fram.
2. Ordskifte
2.1. Når saken er ferdig fremlagt vil det bli anledning for møtedeltagerne å ta ordet til ordskifte. Dersom ingen ber om ordet vil saken straks bli tatt opp til avstemning.
2.2. De som vil ta ordet i en sak, henvender seg til møtelederen ved håndsopprekning. Den som skal ha ordet vil deretter bli oppropt av møteleder etter tur.
2.3. Det er ikke anledning til å ta ordet utenom talelisten, bortsett fra i spesielle tilfeller som:
2.4. Når en taler er misforstått.
2.5. Når styret får direkte spørsmål fra taleren.
2.6. Adgang til å ta ordet utenom talerlisten, såkalt replikk, vil bli gitt av møteleder i hvert enkelt tilfelle. Det er under replikkveksling ikke lov til å ta opp nye sider av saken som diskuteres.
2.7. Avslutningsvis i ordskiftet skal forslagstilleren / saksutrederen gis anledning til å ta ordet til avsluttende merknader.
3. Bemerkninger til foretningsorden
3.1. I tillegg til det ovenstående er det anledning til å komme med bemerkninger til forretningsorden utenom talerlisten. Dette gjelder følgende forhold:
3.2. Bemerkninger knyttet til måten saken behandles på
3.3. Bemerkninger knyttet til avstemningsmåten i saken
3.4. Forslag om innføring av begrenset taletid
3.5. Forslag om at det settes strek og at avstemning foretas
3.6. Forslag knyttet til forretningsorden skal tas opp til avstemning med en gang, uten at saken debatteres ytterligere.
4. Begrenset taletid
4.1. Dersom ordskiftet i en sak trekker i langdrag uten at nye momenter kommer frem, kan møteleder sette strek og / eller innføre begrenset taletid.
5. Forslag
5.1. Forslag i en sak skal fremsettes skriftlig og leveres møtelederen.
5.2. Forslag kan ikke fremmes eller trekkes etter at strek er satt i en sak.
5.3. Forslag om at en sak skal avvises eller utsettes skal tas opp til avstemning så snart forslagstilleren eller saksutrederen er ferdig med fremleggelsen av saken.
5.4. Når forslag om utsettelse eller avvisning er fremsatt er det kun dette som skal debatteres, ikke selve sakens realiteter, inntil forslaget er votert over.
5.5. Når det voteres over et utsettings- eller avvisningsforslag skal møtelederen gjøre tydelig oppmerksom på at voteringen gjelder dette, og ikke selve sakens realiteter.
6. Redaksjonskomité
6.1. Hvis det blir fremsatt flere forslag i den samme saken, kan det være aktuelt å oppnevne en redaksjonskomité. Redaksjonskomiteen skal ta for seg alle forslagene som har kommet inn i saken, og forsøke å komme frem til færre forslag. Komiteen har anledning til å utforme kompromissforslag eller redigere ordlyden i de innkomne forslagene.
7. Voteringsregler
7.1. Møtelederen skal lese opp alle forslagene i saken før det voteres.
7.2. Møtelederen foreslår avstemningsform og rekkefølge. ”Åpen avstemning” betyr håndsopprekning. ”Hemmelig avstemning” betyr skriftlig votering.
7.3. Hvis det fremkommer innvendinger eller motforslag til avstemningsform eller rekkefølge, skal dette straks stemmes over. Slik avstemning foregår ved håndsopprekning.
7.4. Hemmelig avstemning skal gjennomføres dersom minst en av møtedeltakerne ber om det.
7.5. Tellekorpset foretar opptellingen i alle avstemninger og informerer straks møtelederen om resultatet.
7.6. Møtelederen skal bekjentgjøre resultatet for møtet så snart det foreligger.
8. Flertallsberegninger
8.1. ”Enkelt flertall” eller ”Simpelt flertall”. Denne betegnelsen brukes når et forslag har fått flest stemmer, men ikke over halvparten av stemmene. Dette er noe som bare kan forekomme når vi stemmer over tre eller flere forslag samtidig, f. eks. slik:
8.1.1. Forslag A får 14 stemmer
8.1.2. Forslag B får 8 stemmer
8.1.3. Forslag C får 9 stemmer
8.1.4. Til sammen 31 stemmer
8.1.5. I dette tilfellet får forslag A enkelt eller simpelt flertall, men har altså mindre enn halvparten av stemmene.
8.2. ”Alminnelig flertall” eller ”Stemmeflerhet”. Denne beregningsmåten brukes bare i forbindelse med avstemning i saker, ikke til valg eller til forhold som krever et større flertall. Stemmeflerhet betyr at det er avgitt flere stemmer for forslaget, enn mot det. Vi tar ikke med blanke eller avholdende stemmer i denne beregningsmåten.
8.3. ”Absolutt flertall”. Denne beregningsmåten brukes ved valg til tillitsverv. Absolutt flertall betyr at en for å bli valgt, må ha fått minst én stemme mer enn halvparten av stemmene som er tilstede på møtet. Ved opptelling og beregning må vi vite hvor mange stemmeberettigete som er tilstede. Vi tar også med dem som avstår fra å stemme, eller som stemmer blankt.
8.4. ”Kvalifisert flertall”. Med kvalifisert flertall mener vi et flertall av en nærmere fastsatt størrelse, for eksempel 2/3 som er det mest vanlige.
9. Ordning av avstemming
9.1. Utsettingsforslag skal alltid voteres over først.
9.2. Hvis det foreligger flere forslag i en sak, uten at disse kan settes opp mot hverandre direkte, skal det stemmes over det mest ytterliggående forslaget først. I bevilgningssaker regnes det forslaget som nevner det største beløpet, som mest ytterliggående.
9.3. Et forslag om å avvise en sak, regnes alltid som det mest ytterliggående, og skal stemmes over først.
9.4. Et forslag som tar sikte på å endre enkelte punkter i et hovedforslag, kalles endringsforslag. Endringsforslag skal voteres over før hovedforslaget tas opp til votering.
10. Protokoll og referat
10.1. Protokollen skal som et minimum inneholde:
10.2. Tidspunkt for setting og heving av møtet
10.3. Antall stemmeberettigede deltakere
10.4. Alle innkomne forslag med navn på forslagstilleren, også de som stemmes ned.
10.5. Avstemningsresultat i alle saker det voteres over
10.6. Det er anledning til å kreve protokolltilførsel.Protokollen leses opp og godkjennes før møtet heves. Fullstendig referat skal sendes ut snarest mulig etter møtet. Referatet skal i tillegg til ovenstående også inneholde et nøytralt sammendrag av hovedlinjene i ordskiftet og det som ellers skjedde på møtet.